Samme dag som Europeisk Ungdom startet vår sommerleir torsdag 16 juli kl 1555 norsk tid ble det klart at Alltinget etter fem dagers samenhengende debatt valgte å gi regjeringen grønt lys for å sende EU-søknad med 33 mot 28 – og to avholdene Alltingsrepresentanter.
Selv skulle jeg holde min velkommen til sommerleir-appell kl 16.00, så bedre start på leiren kunne vi ikke ha fått.
Torbjørn Jagland skriver i Dagsavisen helt riktig at nå kan ikke norge lenger stikke hodet i sanden og late som om ingenting skjer utenfor kysten vår.
I ettertid fremstår nå Nei til EU og Thomas Vermes i ABC-nyheter mer som komiske Ali, når de frem til nå har prøvd å holde hendene for øyne i håp om at euro-suget på Island skulle gå over.
I valgkampen som kommer nå kan vi jo håpe at AP og Høyre kunne diskure vårt forhold til Europa litt høyere enn vanlig. Et pip i ny og ne hadde vært en komnikasjonsrevolusjon..
Det som er sansynlig er at Høyre vil øke tempraturen i EU-debatten – sammen med SP. Begge partiene har relativt homogene velgergrupper og partiapparater, med henholdsvis ja og nei-folk. Det som er skuffende er at AP fortsatt legger lokk på sitt eget EU-standpunkt.
Fredrik Mellem som innledet på Europeisk Ungdoms sommerleir har kalt situasjonen i AP for ” Don’t ask, don’t tell“.
En bitter trøst for oss på ja-siden er at EU-debatter i Norge alldri har kommet fordi norske politikere selv har debattert seg frem til det, men fordi norske arbeids og næringsinntresser har fått panik ved nabolands EU-søknad.
Er det en ting norske politikere burde lære av Island er det at når man begynner å diskutere EU høyt, så endrer meingsmålingene seg.
Norge burde lære av Island og vurdere hvorvidt det er lurt å vente til man er blakk før man søker EU-medlemskap..
Oppdaget litt seint at jeg blir oppnevnt til “Komiske Ali” her, uten at jeg ser noen god begrunnelse for det.
Gjelder Erlend Sands karakteristikk av meg fortsatt, og i så fall – hvorfor?