Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Jeg var med på et foredrag av Amnesty International sin Midt-Østengruppe ved UiB.

Det var litt tilfeldig at jeg dro, jeg har nylig blitt med i Amnesty som aktiv i deres gruppe for juss-studenter ved UiB. Tilfeldighetene hadde det slik at vi hadde et møte med Barnerettsgruppa rett før Midt-Østengruppen hadde foredrag om Muren på Vestbredden.

Selv har jeg alltid vært intressert, men ikke fult ut engasjert. Det som alltid har stoppet meg fra å engasjere meg har vært følelsen av å være en ufrivillig tredjepart midt i Ingenmannsland under en skyttergravskrig.

Hovedforedraget var ved stipendiat ved UIB  Kjersti Gravelsæter Berg. Berg foreleste  i ca 30 min under tittelen Palestinakonflikten.

Berg burde ha gode forutsetninger for å gi et bilde av både situasjonen i Palestina og Israel nå. Hennes doktorgradsavhandling bærer tittelen : «A Bed for the Night. United Nations Relief and Works Agency (UNWRA), Refugee Camps, and the Re-Housing of Palestine Refugees 1949-2008».

Hun startet foredraget sitt med Det osmanske rike og brukte så mesteparten av sine 30 min på å gå igjennom historien fra da til nå.  Hun la vekt på Balfour erklæringen fra 1917 der den britiske utenriksministeren lovet Lord Rothschild opprettelsen av «et jødisk hjem» i de britiske kontrollerte palestinske områdene. Videre gikk hun igjennom de fleste krigene som var ført siden da, de viktigste FN-resolusjoner. Til slutt ga hun en god presentasjon med kart hvordan dagens Israel og Palestina er delt opp med gjerder og murer i små enklaver.

Foredraget var for det meste helt grei kost og meget lærerikt. Spesieltdet å se den detaljerte inndelingen i A, B og C-soner etter Oslo-avtalen var ny for meg.

I stor grad snakket Berg mye om hvordan Israel har bygget murer og stadig tatt land fra palestinerne.  Hun nevnte som eksempel at Israeleren hadde boikottet pasta til Gazastripen.

Igjennom hele foredraget følte jeg aldri at hun sa noe direkte «galt», men ofte følte jeg at det var like spennende å høre hva og hvilke perspektiver hun ikke trakk opp.

Den største unlatelsesynden var vel å holde et foredrag som primært ble en innføringsforelesning i Palestina-Israelkonflikten uten å nevne jøde-utryddelsen med et ord.  Hun nevnte aldri i sin lange liste over kriger at Israel ble angrepet. Jeg skriver ikke dette fordi jeg mener det er avgjørende, men det sier noe om at forskeren har, bevist eller ubevist en slagside.

En uheldig slagside.  Spesielt når hun åpenbart hadde mye kunnskap flere bør få ta del i.

Spørsmål fra salen er alltid en risikofylt kategori. Spesielt med et følelsesladet tema som israel-palestinakonflikten. Jeg stilte et spørsmål om det ikke finnes krefter i Israel som ser fordelen med Palestinsk økonomisk vekst – og hvordan muren/sikkerhetsgjerde og alle checkpointene påvirker de økonomiske mulighetene for palestinere flest. Mer om det litt senere.

Videre stilte en dypt kristen mann spørsmål, eller rettere sagt en kommentar. Kommentaren gikk ut på at jødene/ israelittene hadde vært i dagens Israel siden ca 1000 år f. kr og at araberne var de nye «inntregerene» i Guds land..

På mange måter oppsummerer dette to grunnlegende  problemer med Israel-Palastina debatten slik jeg ser den. Den første og grunnlegende er at store deler av debatten er innrettet som en rettsak – tilbakeskuende og med mål om dom over fortidens synder.  Tilhengere på begge sider bruker mye tid på historie og argumenterer om hvem som har «rett» til å bo, hvilke overgrep og hvem som er den svake part.

Det andre problemet med debatten spesielt i Norge er at på den ene siden har du gjerne forskere med en viss slagside og på den andre siden har du sterkt religiøse og politiske aktivister med et tunnelsyn.

Begge deler skaper gjensidige problemer.  Ingen Palestina-Israel seminar jeg har vært på i Norge har handlet om løsninger på konflikten. Ingen snakker om mulige kompromiss eller evne til å se den andre parts legitime krav eller vinklinger.

Dette gjør meg litt nedstemt. Når vi så langt borte fra konflikten ikke klarer å sette oss inn i begge sider sine perspektiver – hvordan skal de som lever midt opp i den gjøre det?

Mitt spørsmål om Israel ikke innser nytten av økonomisk vekst i Palestina for å motvirke ekstremisme og hvor stor dagens vekst i Palestinske områder eventuelt er.  Det ble besvart på en måte som motivierte meg til å skrive dette blogg-innlegget.

Svaret bar preg av at det var en selvfølge at Israelerne måtte ønske at det gikk nedenom og hjem med Palestinerne.  Jeg utelukker ikke at det kan være tilfelle, men jeg ville verget meg for å ta det som utgangspunkt. Da ville jeg i det minste ha belagt med noe mer en blokade av Pasta til Gaza-stripen.

Om vi her hjemme ikke prøver å lete med lys og lykter etter det som må finnes av rester av empati og logikk blant Palestinenre og Israelere, da gjør vi lite nytte.

Det finnes nok mennesker i verden som bruker Israel-Palestina-konflikten til å fyre seg selv opp med hat eller harme.

Det å kreve evne til å sette seg inn i begge sider sine argumenter er ikke det samme som å si at begge sider har like riktig i alt de sier.

Et godt eksempelv på en som har gjort et grundig arbeid – og evnet til å påvise store menneskertighetsbrud er den internasjonalle dommeren  Richard Goldstone.  To ting er forbildelig med hans arbeid, for det første arbeidet med Goldstone-rapporten til FNs generalforsamling, selv om denne rapporten bla. har fått kritikk fra  UN-Watch her. Det som imponerer meg mest er hans evne til å endre holdnign til elementer av rapporten og beskrive dette åpent når ny informasjon kommer frem.

Amnesty burde etter mitt syn arbeide rundt to spor. Det ene er å registre og dokumentere de brudd på menneskerettighetene som skjer, uavhenig av hvem som blir krenket. Det andre er å drive tankearbeid rundt hvordan man kan begrense eller helst løse konflikten som er utgangspunktet for bruddene på menneskerettighetene.

En forutsetning for menneskertigheter er et positivt menneskesyn. Vi må tro at både Israelere og Palestienere ønsker mer godt enn ondt her i verden.

Fredag 21. januar dømte Den Europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) Belgia for brudd mot forbudet i torturbestemmelsen i menneskerettighetene når de ønsket å sende en Afghansk asylsøker tilbake til Hellas.

Norge tvangsutsendte 260 personer til Hellas i 2010.

Utlendingsnemda (UNE)  hadde både de samme rettskildene og tilsvarende sak som de EMD da  nemden ville de sende en iraker tilbake til Hellas under Dublin 2 reglene i 2010. De mente han helt trygt kunne ivareta sin søknand i Hellas. UNEs stormneds beslutning kan man lese om her og som fullversjon i PDF her.

«Det ble avholdt stornemndmøte 12. og 13.01.2010 uten personlig fremmøte da dette ikke var nødvendig av hensyn til de spørsmål som bød på vesentlig tvil.» Fra UNEs dom.

«Stornemndas flertall kom til at klagerens individuelle forutsetninger for å kunne ivareta sine rettigheter som asylsøker er til stede i tilstrekkelig grad, og at den mangelfulle asylsprosedyren i Hellas ikke innebærer noen særlig grunn til å ta saken til behandling jf. utlendingsforskriften § 7 – 4 jf. utlendingsloven § 32 tredje ledd.

Stornemndas flertall konkluderer med at klagen ikke tas til følge» Fra UNEs-dom.

Den Europeiske menneskerettighetsdomstol bruker en noe annen ordlyd når de 21. januar 2011  dømte Belgia for brudd på menneskerettighetene.

Fra dommen – som kan leses i fulltekst her

«» Holds, by fifteen votes to two, that there has been a violation by Belgium of Article 3 of the Convention because, by sending him back to Greece, the Belgian authorities exposed the applicant to detention and living conditions in that State that were in breach of that Article

Artikkel 3 er ikke noen mindre en følgende:

«Art 3. Forbud mot tortur

Ingen må bli utsatt for tortur  eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling  eller straff.»

Videre slo domstolen fast:

«Holds, unanimously, that there has been a violation by Greece of Article 3 of the Convention because of the applicant’s conditions of detention;

Declares admissible, by a majority, the complaint under Article 3 of the Convention concerning the applicant’s living conditions in Greece;

«Holds, by sixteen votes to one, that there has been a violation by Greece of Article 3 of the Convention because of the applicant’s living conditions in Greece;

«Declares admissible, unanimously, the complaint against Greece under Article 13 taken in conjunction with Article 3 of the Convention;

«Holds, by sixteen votes to one, that there has been a violation by Belgium of Article 3 of the Convention because, by sending him back to Greece, the Belgian authorities exposed the applicant to risks linked to the deficiencies in the asylum procedure in that State;»

» Holds, by fifteen votes to two, that there has been a violation by Belgium of Article 3 of the Convention because, by sending him back to Greece, the Belgian authorities exposed the applicant to detention and living conditions in that State that were in breach of that Article;»

UNE mente det var helt trygt å sende asylsøkere til Hellas. EMD mener asylsøkere lever under forhold som strider mot forbudet mot nedverdigende behandling i artikkel 3.  På tide å skaffe UNE ny ledelse?

Likegyldighet


Først kom de for å ta kommunistene
men jeg protesterte ikke
for jeg var ikke kommunist.

Så kom de for å ta fagforeningsmedlemmene,
Men jeg protesterte ikke
for jeg var ikke fagforeningsmedlem.

Så kom de for å ta jødene og sigøynerne,
men jeg protesterte ikke
for jeg var ikke jøde eller sigøyner.

Så kom de for å ta de homofile,
men jeg protesterte ikke
for jeg var ikke homofil.

Da de kom for å ta meg,
var det ingen igjen som kunne protestere.

Martin Niemuller

I natt tok de Maria Amelie.

Det er skammelig at vi har en regjering som starter Nansenåret med å beordre utsendelsen av mennsker som beriker Norge.

De utsendes fordi regjeringen har definert de som ulovlige.

Lovgivere som gjør mennesker ulovlige burde få lov til å gjøre annet enn å lage lover.

I år feirer vi Nansenåret. Polfareren Nansen skrev ut Nansenpass til over 450 000 papirløse flyktninger.

Nansenpasset var i 1942 godkjent av 52 land. Nansen mottok Nobels fredspris for passet i 1922. I natt ble Maria Amelie arrestert etter å ha holdt et foredrag på Nansenskolen.

Denne serien fra fra Aftenposten er verdt å se på.  Tydelig innspirert av McKinsey Quarterly sine afrika-rapporter. 

I en verden som overstrømmes av økonomiske gladnyheter fra Kina og krisenyheter fra Afrika, er det lett å glemme at en rekke afrikanske stater faktisk har høyere brutto nasjonalinntekt pr. innbygger enn Kina.  Dagens afrikanere er rikere enn gjennomsitts indieren.

Stor Kudos til Aftenposten for å ha sendt to journalister på oppdagelsesferd i Afrika. Ekstra stort kudus for å legge det gratis ut på nett. Bra reportasje og pent filmet.

Det er hodt over 700 mennesker uten dom eller tilgang til det sivile rettssystemet ved USAs sterkt kritiserte base ved Gunatanoamo bay.
Jeg blir stadig sjokkert over den manglende intressen og evnen til å se bort fra denne vedvarende krenkelsen av menneskerettighetene.
Her er en liste over de innsatte.
Fangeleiren ved Guantanamobasen har holdt fanger siden11 januar 2002.
Camp X-ray

Fanger på fangeleiren Camp X-ray. Etter at Obama har begynt å stenge deler av basen er problemstillingen nå at få land vil ta i mot dem.

Land som Italia og Irland har begge tatt i mot fanger fra Guantanamo basen for å hjelpe til med nedleggelsen av den.
Norge har av Obama-administrasjonen blitt tilbyd å ta i mot noen av de 126 såkalte ikke-straffbare, men regjeringen har sagt nei.
I realiteten har nå fanger sittet på Guantanamo lengre enn de fleste som soner dommer for drap sitter inne. Uten at amerikanerene selv finner noe å straffeforfølge de for. Da blir problemet at hjemmlandet (eksempelvis Saudi Arabia) ikke vil motta de. Da må vi i Europa tørre å gi disse asyl.
Som borgere i en kommune har en plikt å se etter muligheter for å bedre retttilstanden for disse fangene.
Vi har en god  kommunepolitisk tradisjon i Fribyordningen. En friby er en by som har påtatt seg å være vertskap for en forfulgt forfatter i opp til to år.
Fribynettverket kom i sin tid i stand etter en ide fra forfatteren Salman Rushdie i 1993, og første friby ble etablert i 1994. En slik type ordning burde være en modell for hvordan vi som ønsker å hjelpe de rettsløse hos vår nærmeste alliert.
Konkret tenker jeg at kommunene bør gjøre det klart for regjeringen at den er villige til å ta på seg alle praktiske sider ved en slik hvertskap for å bidra til nedlegelsen av Guantanamo bay.

Om de fem største kommunene i landet hadde tilbydd regjeringen å huse minst én ikke-straffbar fange fra Gunatanamo bay ville det vært et viktig første skritt.

40-årskrise er ikke eneste fellesnevner for Ola Elvestuen oktober 67-modell, Helge Solum Larsen januar 69, og yngtekvinne Trine Skei Grande oktober 69-modell.

De skal nå bli Vensters nye ledelse – og klappes enstemig inn under helgens landsmøte.

Spørsmålet endel stiller seg er om de blir Venstres svar på et trehodet troll eller noe litt mer samstemt svar på De tre musketerer..

Helge er mannen for de store taler. Der Sponheimen kunne bli brautete, klarer han oftere kunsten  å holde store taler om store ord som ideolog og mangfold uten å bli for pompøs. Ola er Byutviklingen og på mange måter en norsk versjon av den kreative klassens talsmann

Trine som tidligere lærerinne i sosialfag fra Høgskolen i Levanger brenner mest for skole ogdannelse. Hun har gått i skole hos Dannelses-geek Odd Einar Dørum, og overlevd kurset.

På mange måter utfyller de hverandre.  Skulle man trekke frem en åpenbar mangel i profilblomsten de utgjør er det mangel på hardpolitikk, være seg arbeid, skatt eller sikkerhetspolitikk. Men det er uviktig – eller trygt kan man si; Venstre får ikke stemmer på bakgrunn av sikkerhetspolitikken eller arbeidsmarkedspolitikk – miljø, skole og ideologi mobiliserer mer hornmusikk i brystkassa på Venstrefolk.

Skulle man peke på poetensial for å bli et trehodet troll ligger utenrikspolitikken der – Trine og Helge er erklærte EU-motsandere, mens Ola er tilhenger. Ola ses også på som mer liberal i handelspolitikken enn de to andre også.  Hvordan Trine og Helge vil forholde seg til EU-kampen i partiet blir spennede å se. Klarer de å fremstå som åpne for debatten, ryddige i argumenter og med tydelige liberale nei-argument, så vil de klare seg bra. Blir de sett på som motsandere ikke bare av EU, men også EU-debatten i eget parti vil de havne i konflikt med en hel ny generasjon unge Venstre-tilitsvalgte, med liten u.

Det blir spennende å se i løpet av Landsmøtet hvordan de klarer å profilere seg – og partiet.

Nei, overskriften er ikke kun et resultat av mine mangelfulle stavekunnskaper. For der man vanligvis krever at «put your money where your mouth is» er det nå på tide å kreve at Nei til EU begynner å snakke like mye om Island som de finansierer nei-siden på Island.

15 år etter at et knapt flertall av nordmenn sa Nei til medbestemmelse, men ja til EØS i 1994 så feiret organisasjonen Nei til EU med å både bevilge seg en jubileumsbok som tilfeldigvis skal gies ut i 2014 – jubileumsåret for Grunnloven og å bevilge store summer til nei-kamp på Island.

Gratulerer med begge.

Kanskje ikke så rart  med en inntektside  på firegangen av jasiden, med 19,2 millioner så kan man bruker penger på mye rart.

Denne snuoperasjonen fra Nei til EU er litt parodisk. Først skriver de kronikk, på kronikk om hvor uviktig Island er for Norsk EU-debatt, så snur de 180 grader og bevilger over 100 000 kroner.

Vel de har vel i realiteten ridd to hester hele veien – ved å sende nei-statsråder til Island  som rene reisebyrået – samtidig som man bedrev aktiv latterliggjøring av ja-sidens «islandsug» ..

Så spørs det om islendingene liker sølvpengene de får fra Nei til EU. Neisiden på Island har nok ikke det store folkekravet bak sin nykjøpte forståelse av at problemet til Island er at «de kan få en for god avtale» slik at EU på sikt skal få med Norge..