Endelig EØS-utredning!

En enstemmig utenrikskomité ber nå utenriksministeren i sine kommentarer til stortingsmeldingen, om hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk, utrede EØS-avtalen:

«EØS-avtalen feiret sitt 15-årsjubileum i januar 2009. Regjeringens melding slår fast at EØS-avtalen står overfor en rekke utfordringer i tiden som kommer. Komiteen mener det kan være naturlig å lage en utredning om hvordan EØS-avtalen har fungert i sine første femten år og hvordan man kan møte de utfordringer avtalen nå står overfor.»

Tydelige ord fra parlamentarikerne. Nå ligger alt til rette for at Jonas Gahr Støre følger opp med en offentlig norsk utredning. Det er nå på høy tid å evaluere avtalens konsekvenser for norsk demokrati og næringsliv.

Selv mener jeg det er fornuftig å invitere med utenlandske eksperter i utredningsarbeidet; eksempelvis en fra Sverige, Sveits og Storbritannia bør være med i utvalget som skal skrive utredningen; det norske miljøet er for preget av EU-kampen.

Videre  for en håpe at utredningen tar for seg alternativer til dagens EØS-avtale, med både medlemskap i EU og en eventuelt bilateral handelsavtale lik den Sveits har. Utredningen bør ikke kræsjlande og ende opp kun som en opptelling av akkurat hvor mange direktiver og forordninger vi har tatt inn fra EU..

Selv mener jeg at  EØS-avtalen har spilt demokratisk fallitt, vi har mottatt over 6000 EU-regler på de 15 første årene av avtalens virke uten at det norske folk eller politikere har fått vært med i utformingen av lovene.

Read Full Post »

Hjemmesitternasjonen

Fra 4. til 7. juni var det valg til Europaparlamentet, EUs direkte folkevalgte organ og verdens største overnasjonale valg.

Parlamentet har blitt stadig viktigere; og spesielt har det markert seg som pådriver for en progressiv miljøpolitikk, i kampen mot skatteparadiser, og det viste også parlamentariske tenner i striden om utnevnelsen av den nåværende kommisjonen. I år ble det ekstra spennende for oss nordmenn; da den norsk-franske Eva Joly ble valgt inn i parlamentet fra Paris.

I EU ble dessverre vinneren Hjemmesitterpartiet.

Hjemmesitterpartiet har gjort et kjempebyks i oppslutning siden øst-utvidelsen i 2004 og de vant med 54 prosent ved sist valg i 2004 og 57 prosent ved årets valg.

Hjemmesiterpartiet, hadde i starten av Europaparlamentets historie dårlige kår. Ved valget i 1979 var oppslutningen kun 34,1 prosent for Hjemmesitterpartiet, mens hele 65,9 prosent stemte på Deltagerpartiene.

For Hjemmesitterpartiet er det de nye medlemslandene som har levert valgseieren. I EUs femten eldste medlemsland klarte Hjemmesitterpartiet kun å øke sin oppslutning med 0,1 prosentpoeng fra 1999 til 2004, og i de 9 eldste medlemslandene gikk valgdeltakelsen faktisk opp med 3,3 prosentpoeng til Hjemmesitterens forbannelse.

Forskerne er uenige om hvorfor, men noen trender er klare; valgdeltagelsen øker faktisk desto lengre et medlemsland har vært med, og det er et markant skille mellom Øst og Vest-Europa.

I Øst-Europa har nasjonale valg dårlige kår også, eksempelvis hadde det nasjonale parlamentsvalget i Litauen dårligere oppsluntning i 2004 enn Europaparlamentsvalget samme år.

Men det blir for lett å hevde at Hjemmesitterpartiet vinner kun grunnet korte demokratiske tradisjoner og mistro mot tidligere kommunistpolitikere i Øst-Europa. Problemet er også slik Tysklands tidligere utenriksminister Fischer sa det under utenriksdepartementets årlige Europakonferanse i mai; Europas partier omtaler Europaparlamentet som elitedivisjonen, men bemanner det med 3. divisjonsspillere. Og fortsatt bruker også partiene under en tredjedel av de ressursene de benytter på nasjonale valg til Europaparlamentskampanjer.

I Norge vil sikkert noen i Bondelaget, Bondepartiet og den utvidet nasjonalromantiske proteksjonismebevegelsen glede seg stort over det mangelfulle engasjementet hos europeiske politikere for verdens viktigste parlament. Målt mot norsk engasjement overfor egen verdensdel blir selv den dårligste parlamentskandidat eller den mest uengasjerte velger i EU et lysende eksempel på aktiv deltagelse på den arenaen som skal forme vår felles framtid.

Norge er Hjemmesitternasjonen med stor H. Vi er Europas rike petroholiker som sier nei til EU fordi vi har råd til det. Selv ikke Islands skjebne ser ut til å rokke ved bildet av verdens mest selvgode hjemmesitter. Eva Joly tilhører et ensomt mindretall av norske politikere som ønsker å utgjøre en forskjell. Dessverre er vi fordømt med de politikerne vi har. Politikere som alle i sin uendelige feighet i EØS-tilværelsen uutholdelige letthet fraskriver seg sin del av ansvaret for å bidra til å bygge demokratiske arenaer for løsning av felles utfordringer i Europa. Heldigvis er Norge ikke avgjørende for Europas framtid, men Europas framtid er avgjørende for vår.

Read Full Post »