Fremskrittspartiet sendte ut det som må være høstens mest usmakelige smaksprøve på mulig fremtidig politikk.
Partiets nestleder, leder av programkomiteen og Stortingsrepresentant Per Sandberg ønsker å sende ut asylsøkere før søknaden er endelig behandlet. Konkret ønsker han å sende ut de som har fått avslag på asylsøknaden sin hos Utlendingsdirektoratet, slik at de skal vente i hjemlandet mens første ankeinstans Utlendingsnemda behandler saken.
Om vi for et øyeblikk ser bort fra at Frp her ville få Norge dømt for brudd EMKs forbud mot kollektiv utsendelse, med tilhørende erstatningsoppgjør (greit å få et par hundre tusen i startkapital i Norge dog), forbudet mot å sende mennesker tilbake til tortur, og en rekke andre velbegrunnede internasjonale konvensjoner så er hele ideen lite praktisk og svært inhuman.
Ideen er praktisk vanskelig fordi som man ser fra disse tallene over hvem som får beskyttelse i Norge, så er innvilgelse prosenten fra de to store asyllandene Somalia og Eritrea på henholdsvis 92 og 80 prosent. De tre landene hvor det kommer mange søkere fra, men hvor under halvparten blir innvilget beskyttelse er Afghanistan, Irak, Iran og Etiopia. Ikke akkurat lette land å fly folk frem og tilbake fra. Det er realistisk å tro at nettopp mange fra Afghanistan, Irak, Iran og Etiopia vil være områder hvor tvil og skjønn kan vektes ulikt i første og andre instans.
Politifolk og militære begikk grove menneskerettighetsbrudd under og etter valget i Iran. Foto: AP/Scanpix
Forslaget er inhumant da det setter mennesker med et faktisk beskyttelsesbehov i en direkte fare. Hvordan vil landene ta i mot avhoppere og andre som søker beskyttelse om de kommer flygende hjem til hovedstaden på et norsk fly? For mange av de som anker får faktisk medhold. Totalt omgjorde UNE 714 vedtak som UDI hadde gjort i fjor. Det vil si at 714 mennesker med Frps forslag ville vært sendt ut av landet og relativt sikkert levd i fare for tortur eller annen alvorlig forfølgelse mens det norske byråkratiet skulle jobbe. Er det et slikt Norge vi ønsker oss?
I tillegg så behandlet UNE over 17 702 saker i fjor. Derav ble kun 775 saker behandlet hvor søkeren selv fikk møte i nemdmøte. Disse ville under Frps regime blitt nektet dette, eller måtte ha blitt fløyet inn og ut til møtet.
Det er heldigvis slik at de 714 menneskene som ventet på et kummerlig mottak i det som etter Utlendingnemdas egne vurderinger må betegnes som realistisk frykt for forfølgelse og tortur som i dag har opphold i riket. Dermed har vi som samfunn hindret tortur og forfølgelse. Det kan vi som samfunn være stolte av.
For Norge er ikke et samfunn som flyr mennesker tilbake til torturkamrene de rømmer fra.
Erlend Sand blogg 