Lundteigen er en kjent skikkelse i Norsk EU-debatt. Senterpartiets finanspolitiske talsmann er mannen man av og til kan oppleve som vekkelsespredikant i EU-debatten, viftende bokstavelig talt med en liter H-melk i den ene hånden og Grunnloven i den andre. Med andre ord, er han ofte en mer komisk ideolog for nei-sida enn farlig motstander.
Men de kreftene han nå spiller opp under er ikke særlig komiske. Ei heller ufarlige.
Med sitt ønske om å kutte sosiale rettigheter for øst-europeere nører han opp under den styggeste form for økonomisk nasjonalisme. Holdningen må være at det er greit at de bygger husene våre, pleier våre eldre og kjører med søpla, men at 1300 fra øst-europa så får rettmessig sosialtrygd når de mister jobben, det er en skandale..
At samme Lunteigen gikk rundt å bekymret seg for sosial dumping under debatten om tjenestedirektivet ser ut som noen har glemt. I Luntegiens verden er det to typer sosial dumping, først lønnskonkurranse – de kommer å konkurrer med oss! Så er det konkurranse om sosiale goder, de tar penga våre! I Lunteigens verden er det alltid et de eller oss, alltid er de slemme horder som snylter på oss. At vi faktisk lever i et europeisk fellesmarked, med felles rettigheter – og plikter, bryr han seg ikke med.
Det er populistisk nasjonalisme, ikke mer eller mindre. Det er skummelt og det er stygt.
Erlend Sand blogg 