I dag ble jeg innstilt som leder av Europeisk Ungdom. Det er skummelt spennende. Det blir et skummelt spennende år av flere grunner også.
I juli overtar Sverige styringa for hele EU og det blir valg til EU-parlamentet, i desember er Danmark vert for verdens klimatoppmøte og i løpet av året vil våre islandske naboer med all sannsynlighet søke EU-medlemskap. Hvor lenge kan norske politikere akseptere utenforskapet?
Og enda viktigere, hvordan kan vi, vannlige borgere, akseptere at våre folkevalgte har blitt en ren kopimaskin for EU-lovgivning, uansett hvilke parti som sitter i regjering etter høstens stortingsvalg?
Erlend Sand blogg 