Senterpartiets forslag om å si opp Schengen, EØS og den Nordiske passunionen er useriøst, men skummelt. Alt dette fordi Senterpartiets to gladgutter Skulberg og Lundteigen har lyst å » stoppe Rumenere og andre EU-kriminelle».
Nå kunne man startet med å påpeke det åpenbare, at Romania og Bulgaria enda ikke er medlemmer av Schengen – og at alle statsborgere fra de landene som i dag oppholder seg i Norge må ha vist pass ved innreise. Det viser etter mitt syn det åpenbare, løsningen er ikke pass, men mer europeisk politisamarbeid.
Forslaget gir meg en ekkel følelse, spesielt sett i sammenheng med den massive negative omtalen VG og Aftenposten har kjørt mot rumenere. Senterpartiet ønsker åpenbart med sin hetsende retorikk å fiske litt i det mest grumsete velgertjernet.
Mer komisk blir forslaget når noen i SP tydeligvis har oppdaget at mange SP velgere bor langs grensa, velgere som ikke akkurat ønsker å må huske pass før den ukentlige sverige-turen, så da kommer ideen om «østfoldfil»..
Selv mener jeg at man eksempelvis ikke kan forby fattigdommen som Rumenske tiggere representerer. Vi må tørre å se fattigdommen i øyene slik at vi kan mobilisere politisk støtte for sosial utjamning mellom øst og Vest-Europa. Det kan kun EU bidra med, men da må vi velge deltagelse fremfor grenseposter langs svenskegrensa. Kanskje skulle SP være mer bekymret for sperregrensa enn Svenskegrensa..
Hos storbøndene var det ein del nazistar, men desse stemte då heller Høgre/Venstre enn Bondepartiet. Milorg/SOE fortel om ein ryggrad hos småbønder, der dei fekk hjelp. Fullstendig på jordet å stemple fortida til Sp som «brun», det finst andre miljø og parti du heller burde sjå på.
Dette er ei myte pga at Quisling var minister for Bp på tjuetalet.
Og forresten veit du sikkert dette frå før, men kanskje sanninga ikkje alltid er poenget?
Senterpartiet var brune på 30-tallet.
Siden det er sent på kveld klipper jeg her bare fra Wiki:
1930-tallet: Nasjonalisme i det gamle Bondepartiet.
Bondepartiet fikk regjeringsmakt for første gang mellom 1931 og 1933. Først under Peder Kolstad, frem til han døde i 1932, og Jens Hundseid tok over statsministerposten. I denne perioden var nazismen på fremmarsj i Europa, og nasjonalismen stod fremdeles sterkt i Norge. Bondepartiet var en av de bevegelsene i Norge som hadde spilt på nasjonalisme, og noen deler av den nasjonalistiske fløyen i partiet lot seg farge av fascistene og nazistene lenger sør i Europa.
Den første Bondepartiregjeringen var, og er fremdeles særdeles omstridt:
* Bondepartiet hadde Vidkun Quisling som forsvarsminister.
* Quisling var den første som tok arbeiderne på alvor. (Menstadslaget)
* Navnet er senere blitt verdenskjent, quisling betyr i dag landsforræder på mange språk; han ble henrettet ved arkebusering etter andre verdenskrig for landsforræderi.
* Kritikere hevdet at Jens Hundseid gjennomførte et parlamentarisk statskupp da han gikk til kongen og fremstilte seg selv som den fremste statsminister-kandidaten til Bondepartiet etter at Peder Kolstad døde. Partiledelsen ønsket at Einar Gram Borch skulle ta statsministerposten.
* Mens han satt i regjering, og helt frem til krigen, markerte Jens Hundseid seg som en politisk motstander av Quisling. I 1933 skiftet han brått og meldte seg inn i Nasjonal Samling (NS), støttet okkupasjonsmakten og ble dømt til 10 år i fengsel etter krigen. Det er ennå ikke oppklart hva som førte til at Hundseid meldte seg inn i NS, men det blir spekulert i at det var et pragmatisk og rent taktisk valg for å kunne påvirke styret av Norge. Andre teorier som har vært fremlagt går på at Hundseid fryktet represalier fra Quisling, som politisk motstander, og meldte seg inn for å verne seg selv. En tredje, og mer selvsagt teori, er at Hundseid selv var fascist, men på grunnlag av motsetningsforholdet mellom Hundseid og Quisling er det mindre sannsynlig.
http://no.wikipedia.org/wiki/Senterpartiet#1920.E2.80.931921:_Bondebevegelsen_f.C3.A5r_et_eget_klasseparti:_Bondepartiet
ALTERNATIV FINNS FÖR TURISTER:
Här i Sverige har det varit reklam-kampanjer från «VisitNorway», med budskapet att välja Norge till semester-resan. Jag har gjort som reklamen sade, och bokat en resa till Norge.
Nu undrar jag, vill Norge ha besökare?
Citat från Per Kristian Skulberg:
«Det vil føre til en del kø, men den prisen tror jeg nordmenn er villige til å betale!»
– Norrmän kanske accepterar sådana hinder.
Som turist kan jag däremot vara mer bekväm. Jag kan välja enkelt välja bort köer och problem vid gränsen, genom att välja en annan destination för min semester-resa.
Danmark är populärt. http://www.visitdenmark.se Eller kanske Finland? http://www.visitfinland.se Det är så väldigt enkelt att välja bort ett land där det kan bli besvärligt vid gränsen.
Även om Per Kristians förslag aldrig blir verklighet, så kan förslaget vara tillräckligt för att turister ifrågasätter hur välkomna besökare är till Norge. Med tanke på att Per Kristian Skulberg vill göra skillnad på norrmän och icke-norrmän, så kan man undra vad norrmän anser om oss icke-norrmän. Detta icke-välkomnande intryck blir starkare av det stöd norrmän ger till Skulbergs förslag.
(Jag ser fram emot att besöka Norge. Norska flickor är söta.)
INGEN «FAST-TRACK» I ANDRA RIKTNINGEN:
Per Kristian Skulberg har föreslagit en «fast-track» för norska medborgare som vill passera gränsen. En sådan «fast-track» är endast möjligt för ena riktningen.
Ifall det blir pass-kontroll för resa från Sverige till Norge, så försvinner överenskommelsen om pass-frihet. Därmed kommer det att bli pass-kontroll även för resa från Norge till Sverige. Och i den pass-kontrollen kommer norrmän knappast att få speciella privilegier.
Varför ska svenska tullen ge privilegier endast till norska medborgare? Bättre för Sverige att i så fall ge svenskar privilegier.
Lyckligtvis för Sverige, så är vi icke beroende av Norge för genomresa till andra länder. Vi får hoppas att Danmark icke får liknande idéer. Danmark passeras ju vid resa till Tyskland.
Kriminaliteten lär inte stoppas. Så länge det finns 1 obevakad punkt längs hela långa gränsen, så kommer kriminella personer att korsa gränsen vid just den punkten.
Passkontrollen kommer däremot att försvåra studier, arbete, semester och affärer på andra sidan gränsen.
Du påstår altså igjen at Senterpartiet var brune på 30-tallet.
At Quisling var minister for Bp gjer ikkje Bp meir brunt enn det Høgre, Venstre og den borgarlege pressa var. Bp og NS forhandla i 1932, men desse forhandlingane stranda. I 1935 var Bp med på kriseforliket med Ap, og var såleis med på å «normalisere» eit sosialistisk parti,- dette blir gjerne kalla grunnlaget for vår velferdsstat (vi venstremedlemmar liker jo å minne om JOhan Castberg og Venstres oppbyggind av offentlegskole og øvrig offentleg sektor, sosiallovgiving også, for ikkje å nemne konsesjonelovene til vasskrafta…..) ‘
I tillegg er det mange som tolkar dette kriseforliket for uhyre viktig for klassesamholdet under krigen.
Så at Bp skal ha vore spesielt brune er ei myte kokt i hop av at mange storbønder var nazistar + Quisling var minister. MEN HUGS AT STORBØNDENE IKKJE STEMTE BP i stor grad. Les også Max Manus memoarar, der han skriv: » vi lærte fort å sky de store gårdene,» og der småbøndene var ein del av ryggrada til milorg.
Det du har klipt ut om Hunseid og Quisling er mindre interessant i forhold til påstanden din om at Sp var «brune i mellomkrigstida». Individuelle nazistar var det som sagt i i fleire parti, og ikkje minst raseteoriane som var populære også i akademiske miljø.
Kan ikkje de unionist-sosialistar sloss med litt blankare våpen? Evt spørre ein historikarprofessor, f eks, , framfor wikipedia.
ja, Quisling var minister FØR han danna NS, og før det blei klart at samarbeid mellom desse partia var umuleg, og sjølvsagt 3 år før kriseforliket med Ap i 1935.
for presisere.
For min del er det knekkende likegyldig hvor brunt Bondepartiet var, og om det var store eller små bønder som støtta NS på 30-tallet.
Derimot synes jeg det er opprørende at et stortingsparti 2009 innleder valgkampen på denne måten.
Når man foreslår noe så dramatisk som å avslutte passfriheten vi har hatt til Sverige siden 1954, og begrunner dette med å ville stoppe den frie flyten av «rumenere og andre kriminelle EU-borgere», bidrar man bevisst til å stemple og stigmatisere en utsatt gruppe.
Det er ikke et særlig sympatisk tiltak.
Det blir ikke mindre sympatisk av at det åpenbart bare er slagordpolitikk, da senterpartiet ikke kan forvente få gjennomslag for dette. (selv frp tar jo avstand).
Senterpartiet peker bare på et problem (rumenere og andre kriminelle EU-borgere) og presenterer en tilsynelatende enkel løsning på problemet. Men fordi løsningen er både praktisk og politisk umulig å gjennomføre, slipper senterpartiet ta videre ansvar for utspillet, men kan samtidig framstå som de eneste som vil gjøre noe med problemet.
De som ønsker en slik enkel løsning er kanskje engasjerte i internasjonalt solidaritetsarbeid og brenner for fattigdomsbekjempelse i Romania… eller så er de redde for at fattige kriminelle utlenninger skal komme til vårt rike land, og tenker at murer og piggtråd er den beste beskyttelse vi kan ha.
Slike holdninger er det fristende å kalle brune.
Selv om man muligens må snakke med en historieprofessor før man sammenlikner det med bondepartiet.
ja, det siste var meint som eit tips til vidare kjeldeforsking: spør ein som har greie på det for å vite kor ein kan få kunnskap om emnet, osv osv. I stadenfor å fiske i myter eller bruke wikipedia.
Tiltredes i sin helhet.